Nye regler for lån og kreditter i Norge

At vi nordmenn er glad i penger er ingen hemmelighet. Vi kjøper dyre boliger, fine biler og hytte på fjellet, og boligene våre pusses opp jevnlig. I tillegg har vi gjerne flere TV-er hjemme, kaffemaskiner, spillkonsoller og det nyeste innenfor interiør. Noen av oss har nok penger til å finansiere alt dette, men vi vil alltid ha mer. I dagens samfunn har vi imidlertid muligheten til å ta opp forbrukslån akkurat når det passer oss, og vi kan på den måten anskaffe oss eiendeler eller opplevelser med penger vi egentlig ikke har. Så lenge vi har kapasitet til å tilbakebetale lånet med renter kan et forbrukslån være en god ide, men ikke alle har en trygg og stabil økonomi, og noen ender opp som gjeldslaver fordi de ikke klarer å nedbetale pengene de en gang lånte.

Nye regler og bedre kontroll

Forbrukslån har blitt veldig vanlig, og de fleste voksne har en eller annen gang vurdert å ta opp lån for tilgang til enkle penger i perioder hvor økonomien ikke er på topp. Denne muligheten har imidlertid vist seg å ha mange baksider, og derfor har regjeringen nå tatt grep.

 

Regjeringen har nå innført nye regler rundt forbrukslån og kreditt med fokus på å senke veksten i forbruksgjeld blant den norske befolkningen. I dag er den samlede forbruksgjelden på rundt 90 milliarder ifølge Finanstilsynet, og det er mye penger. I løpet av 2016 vokste gjelden rundt 15 %, og siden 2008 har gjelden doblet seg. Det er helt klart at det er enklere for oss å ta opp lån i dag – og vi gjør det gang på gang. Dette skyldes nok i stor grad den enkle tilgangen til forbrukslån. Du kan søke om et forbrukslån på nettet via både mobiltelefonen og datamaskinen din, og innen kort tid får du ulike tilbud fra forskjellige banker. Du takker ja, og kort tid senere er pengene på konto. Med penger så lett tilgjengelig er det ikke rart at folk blir fristet.

 

Gjeldsordningssaker er ikke bare vanskelig for privatpersoner, det er også veldig kostbart for det offentlige. Hvert år går det rundt 120 millioner kroner til dette. De ulike bankene og foretakene som tilbyr lån til forbrukerne benytter også store summer på gjeldsordningssaker, og dette fører igjen til høyere renter for forbrukerne.

 

Med de nye reglene har regjeringen spesielt prøvd å legge en demper på den aggressive markedsføringen av forbrukslån vi har opplevd de senere årene. Vi har hele tiden blitt minnet om mulighetene for forbrukslån, og da er ikke veien lang å gå. Regjerningen har også sett at det foreligger for dårlig informasjon med tanke på hvor mye usikret gjeld de som søker om forbrukslån allerede har, og de vil nå rette på dette. Nye regler om fakturering av kredittkortgjeld er også innført, noe som pålegger bankene og tilbydere av lån å angi samlet utestående kreditt på fakturaene. Formålet er at kundene skal ha fullstendig oversikt over hvor mye gjeld de har og hva som gjenstår, og på den måten få bedre kontroll over egen økonomi. Før var kun minstebeløpet for innbetaling fremhevet, men dette er nå endret.

 

Ny forskrift om markedsføring av kreditt

 

Alle banker og tilbydere av lån plikter å rette seg etter regjeringens nye forskrifter rundt markedsføring av kreditt som trådte i kraft 1. juli 2017. Målet med forskriften er å sikre gjennomføring av god markedsføringsskikk, og hindre at vi tar opp forbrukslån og kreditt på ren impuls bare fordi vi vil ha penger der og da. Regjeringen peker på at forbrukslån har blitt markedsført for aggressivt og har vært for lett tilgjengelig for oss.

 

Forskriften inneholder flere punkter som blant annet omhandler forbud mot markedsføring av kredittavtaler ved dørsalg. Alle kredittkostnader skal dessuten vises på en tydelig måte så vi slipper uforutsette gebyrer og liknende. Dessuten har det kommet et forbud mot fremheving av diverse opplysninger i markedsføringen av lån og kreditt; hvor raskt beløpet kan benyttes, hvor raskt svar vi får ved forespørsel om lån/kreditt, at terskelen er lav for innvilget kreditt og at søkeprosessen er rask og enkel. Bankene kan imidlertid fremdeles gi informasjon rundt behandlingstid, kredittvilkår eller hvordan søknadsprosessen foregår.

 

Det er forbrukerombudet som sitter med hovedansvaret for å påse at bankene og kredittselskapene følger de nye reglene. Eventuelle brudd kan føre til bøter, men dette vil være en vurderingssak i hvert tilfelle. Ombudet signaliserer imidlertid at bøtene vil være høye ved brudd på reglene.

 

Ny gjeldsinformasjonslov

 

I tillegg til ny forskrift om markedsføringen av kreditt har regjeringen kommet med en ny gjeldsinformasjonslov. Denne trådte i kraft allerede 1. november 2017. Loven omhandler gjeldsregistre og strengere krav til kredittvurdering. Loven skal ifølge regjeringen hjelpe oss å forebygge våre private gjeldsproblemer ved hjelp av strengere krav og regler når kredittvurderingen tas hos bankene og hos andre tilbydere av lån. Regjeringen har fokusert på den høye utviklingen av forbruksgjeld de siste årene, spesielt hos den yngre generasjonen. Dersom du opparbeider deg gjeld tidlig har du et dårlig utgangspunkt senere i etableringsfasen din. Dette kan føre til personlige problemer, både med tanke på det sosiale livet ditt og familielivet.

 

Målet med de nye reglene er at bankene og finansforetakene skal få hjelp til å kunne gjøre en mer riktig kredittvurdering av potensielle kunder som ønsker kreditt eller forbrukslån uten sikkerhet. Nå kan blant annet private aktører få muligheten til å starte såkalte gjeldsinformasjonsforetak – de kan opprette et gjeldregister og på den måten tilby hjelp og tjenester til bankene. Slik får banker og tilbydere av lån mulighet til å se hvor mye forbruksgjeld og kreditt en lånesøker eventuelt har fra før, og kan hindre ytterligere gjeldsproblemer for den aktuelle kunden. Tidligere har vi kunnet skaffe oss forbrukslån fra ulike banker og långivere uten at de aktuelle bankene og långiverne har hatt fullstendig tilgang til korrekt oversikt over forbruksgjeld hos forbrukeren.

 

Regler for bruk av gjeldsopplysninger

 

En ny forskrift som blant annet gir definisjoner på hvilke gjeldsopplysninger finansforetakene skal gi til gjeldsinformasjonsforetakene, og hvor ofte, følger hånd i hånd med den nye gjeldsinformasjonsloven. Her reguleres også utlevering og bruk av gjeldsopplysninger. Nye teknologiske løsninger som utvikles til dette formålet må sørge for at personvernet blir respektert, og at det er strenge regler på hvem som har gjeldsopplysningene tilgjengelig. Den nye ordningen omhandler forbrukslån og kreditt uten sikkerhet da det allerede eksisterer registre for banklån med pant i eiendeler.

 

Unngå stor gjeld

 

Regjeringen er i utgangspunktet positive til muligheten vi har til å ta opp lån og ekstra kreditt dersom vi har behov for litt ekstra penger i en periode. Det kan nemlig skje med alle, og da er det greit å ha alternativer. Hovedfokuset til regjeringen er derfor ikke å stoppe muligheten for lån, men å hindre en veldig aggressiv markedsføring. På den måten kan de sørge for at folk ikke havner i en dårlig økonomisk situasjon dersom de allerede har opparbeidet seg gjeld fra tidligere. Det er nemlig lett å la seg friste av ekstra penger dersom du sitter i en økonomisk knipe, selv om du vet at et ytterligere lån ikke er bra for deg i lengden. Altfor stor gjeld er verken bra for oss som privatpersoner eller for samfunnsøkonomien som helhet, så det er viktig at dette får fokus.

 

Ditt ansvar

 

Selv om regjerningen strammer inn reglene rundt kreditt og forbrukslån er det du som forbruker som sitter med det endelige ansvaret for din egen økonomi. Dersom uforutsette kostnader oppstår eller du i en periode trenger mer penger enn vanlig er det derfor viktig at du setter deg godt inn i alle vilkår og betingelser før forbrukslånet er en realitet. Du skal nemlig ha muligheten til å betale ned både forbrukslånet og rentene som følger med, og dette skal skje i løpet av en avtalt nedbetalingsperiode. I og med at forbrukslån kan gis uten sikkerhet er bankene avhengig av høyere renter enn for eksempel ved boliglån, da de må ha en viss garanti for innbetaling. Derfor kan summen du må betale bli mye høyere enn først antatt, og det må du ta med i betraktning. Det er derfor viktig å lese om lån og kreditt på forhånd, samt å sette deg godt inn i alt som medfører. Jan Edvardsen hos Forbrukslaan.no påpeker viktigheten av å være bevisst på egen økonomi: «Du bør tenke nøye igjennom om et forbrukslån er noe for deg. Lånet skal betales tilbake med tilhørende renter, og det kreves derfor at du har god kontroll på økonomien din for fremtiden også».

 

Hvis du havner i en situasjon hvor ekstra penger kommer godt med, og økonomien din for fremtiden er stabil er det ikke noe i veien for å søke om et forbrukslån. Et forbrukslån er absolutt en god løsning for mange med økonomisk kontroll, men vær forsiktig så du ikke overvurderer økonomien og betalingsevnen din for fremtiden, og på den måten havner i en ubehagelig gjeldssituasjon som vil følge deg i lang tid. Et forbrukslån kan være riktig løsning for mange, men ikke for alle.